Dagskart

Salongen åpner klokken 8. Foreløpig: nøkler, trikk og svart kaffe i en termos. Telefonen i lommen. Innlegget ble klart før kaffen.

Første kaffe, åpner SMAT. Tre utkast fra Porto venter allerede, alle i tonen hennes. Trykker godkjenn. Går tilbake til vinduet.

Deigen har hevet siden klokken tre. Tomater, ved og folk som samler seg. Telefonen ligger et sted under baren. Innlegget sitter bakerst i hodet.

Noen andre har nettopp lagt ut om pensjon. Fem lysbilder, nøyaktig samme oppskrift som Bartek har gått og tenkt på i månedsvis. Han åpner sitt eget utkast i Notater. Tre setninger, ni redigeringer.

Mellom klientene tar hun en titt på SMAT. Ukens innlegg er allerede lagt ut. Endrer ett ord i onsdagens innlegg. Går videre.

Køen har stilnet. På skjermen går en reel fra et pizzeria i Napoli. Kamera over ovnen, flammer, deig i luften. Kuba filmer sitt første opptak. Sletter det andre. Det tredje også.

Kundene er fulgt opp, telefonene besvart, og i morgen venter enda en frist. Om kvelden er Facebook åpent ved skrivebordet. Et tomt felt for et innlegg om et fradrag. Tredje forsøk. Hvert innlegg høres ut som en brosjyre fra skranken, ikke som Bartek. Og det får nok fire likerklikk uansett.

Etter en hel dag på settet er hun hjemme. Åpner SMAT, teksten venter allerede, i tonen hennes. Skomerke, kolleksjonsnummer og avslutningen hennes. Endrer ett ord. Publiserer. Resten av kvelden er hennes.

Endelig hjemme etter dagen. Setter seg med en notatblokk og prøver å skrive noe om den nye pizzaen. Stryker ut, skriver, stryker ut. To likerklikk på det siste innlegget, begge fra stamkunder. I morgen klokken seks er det deig igjen.